Alle veier fører til Roma. Dette berømte ordtaket gjenspeiler byens betydning gjennom historien. Den italienske hovedstaden var sentrum for Romerriket, som hadde et omfattende veinett. Alle disse veiene førte faktisk til Roma. Og det er fortsatt tilfelle i dag, noe som gjør byen til et utmerket utgangspunkt for dagsturer med leiebil til interessante reisemål og vakre severdigheter i området. For selv om Roma kanskje er kjent som selve skattkammeret fullt av historie, kunst og kultur, må man ikke glemme resten av Midt-Italia. Nedenfor beskriver vi dagsturer til nærliggende perler i regionen Lazio og en omfattende biltur gjennom den ukjente, men vakre regionen Abruzzo.
Dagsturer fra Roma er perfekte for deg som ønsker å utforske Italias rike historie, naturskjønnhet og sjarmerende småbyer. Her er 14 reisemål og severdigheter du enkelt kan nå hvis du leier bil i Roma.
Bare en halv times kjøretur fra den italienske hovedstaden gir Ostia Antica et innblikk i det gamle romerske livet. Dette arkeologiske funnstedet var havnebyen til det gamle Roma og har godt bevarte ruiner, blant annet bad, templer og et amfiteater med plass til fire tusen tilskuere. Når du går gjennom hovedgaten Decumanus Maximus, føles det som om du reiser tilbake i tiden. Ikke gå glipp av Terme di Nettuno, et badehus fra det andre århundret med iøynefallende gulvmosaisker. I tavernaen thermopolium («sted hvor det selges noe varmt») kan du til og med se spor etter menyen på veggen.
I gangavstand fra utgravningene ligger det middelalderske Ostia, som ble bygget av pave Gregorius IV og derfor den gang ble kalt Gregoriopolis. Det er ukjent for mange turister, men det er det perfekte stedet for en matbit eller en drink etter besøket ved utgravningene. Hvis du heller vil ta en dukkert i havet, kan du dra til stranden i Lido di Ostia. Den er svært populær blant innbyggerne i Roma og kan være svært overfylt i sommermånedene.
Tivoli ligger bare tretti kilometer øst for Roma. Selve byen har et vakkert gammelt sentrum, men det er først og fremst to store villaer som tiltrekker besøkende. Villa d’Este er et renessansepalass fra 1500-tallet med nydelige freskomalerier, hager og fontener, blant annet den ikoniske Neptun-fontenen. Villa Adriana er en ruin: restene av den romerske keiseren Hadrians sommerresidens. Disse to monumentene står på verdensarvlisten. Takket være den litt kjøligere beliggenheten (på en ås) var Tivoli i århundrer et tilfluktssted for de rike fra Roma. Det kan man fortsatt se tydelig på eiendommen rundt Villa Gregoriana med fossefall og grotter.
Tivoli er lett tilgjengelig med leiebil og er et herlig tilfluktssted fra Romas travle liv. Rett utenfor byen går SS5 gjennom Tivoli Terme, også kalt Terme di Roma, hvor du kan slappe av i et av spaene.
Den pittoreske byen Castel Gandolfo ligger ved Lago Albano, omtrent tjuefem kilometer sørøst for Roma. Den er først og fremst kjent som pavens sommerresidens, som har vært åpen for besøkende siden 2014. Palasskomplekset består av flere bygninger: Palazzo Pontificio, Villa Barberini, omgitt av vakre hager, Villa Cybo og en liten gård. Du kan kun besøke pavens palass i Castel Gandolfo gjennom en omvisning med audioguide, som det er best å bestille på forhånd.
Det lille historiske sentrumet i byen Castel Gandolfo består av sjarmerende smug med trattoriaer der lokale delikatesser serveres, blant annet langs Corso della Repubblica. Rett sør for byen (langs Viale Pio XI) ligger en liten parkeringsplass hvor du har panoramautsikt over innsjøen.
Denne innsjøen og den nærliggende Lago di Nemi er en del av regionen Castelli Romani, et område med skoger, vingårder og gamle byer og landsbyer med historiske vinkjellere. Her kan du gå turer, sykle og padle kajakk, men også dra på kulinariske oppdagelsesreiser. Spesialiteten i denne regionen er porchetta (krydret, spydstekt svinekjøtt), som serveres i et brød, og som du selvfølgelig nyter sammen med en deilig lokal vin.
Halvveis mellom Roma og Firenze ligger byen Orvieto på toppen av en vulkansk klippe. Her finnes et perfekt sted å parkere leiebilen din: Parcheggio Percorso Meccanizzato. Fra dette parkeringshuset går rulletrapper opp til det gamle sentrum. De vakre middelalderske gatene er en fryd å utforske, og overalt finner du små restauranter, butikker og panoramautsikt. Det som gjør Orvieto så spesiell, er den imponerende katedralen, en av Italias største gotiske kirker. Fasaden har fargerike mosaikker og vakre skulpturer. De andre veggene består av vekslende lag med hvit travertin og blågrå basalt. Dette har skapt et zebramønster som også kan ses på søylene inne i kirken. Inne kan du beundre vakre freskomalerier. Dette er for øvrig ikke den eldste kirken i Orvieto; det er Chiesa di San Giovenale, som ble bygget for godt over tusen år siden.
Ikke langt fra katedralen står Torre del Moro fra det 13. århundre. Den middelalderske trappen er erstattet av en moderne tretrapp med ikke mindre enn 230 trinn opp til toppen. De første 60 trinnene kan du hoppe over hvis du tar heisen. Fra toppen har du selvfølgelig en panoramautsikt over byen og omgivelsene, blant annet Apenninene i øst.
På østsiden av Orvieto kan man beundre et fire århundrer gammelt teknisk vidunder: Pozzo di San Patrizio (St. Patricks brønn). Den var ment å forsyne byen med vann under beleiringer. Langs brønnen kan man gå ned via en spiraltrapp.
Å gå dypt ned i jorden var ikke forbeholdt middelalderens befolkning. Allerede for 2500 år siden gikk etruskerne under jorden og anla et komplisert nettverk. Under den «moderne» byen ligger det derfor et labyrint av tunneler, trapper, uventede gjennomganger og rom. Det er fascinerende å oppdage dette spennende laget av Orvietos historie med Orvieta Underground.
Hvis trafikken rundt Roma ikke er altfor tung, tar det omtrent en time å kjøre fra den italienske hovedstaden til Subiaco, inngangsporten til nasjonalparken Monti Simbruini. Det er et vernet naturområde i Apenninene med fjelltopper på opptil to tusen meter, vidstrakte skoger, store karstplatåer og et overflod av kildevann (navnet stammer fra det latinske sub imbribus, «under regnet»). Det går flere veier gjennom parken forbi ulike små landsbyer, som er rike på historiske monumenter. En fin biltur går for eksempel via en svingete vei til klosteret San Benedetto og Sacro Speco (den hellige grotten), der en ung Benedikt søkte tilflukt. Selv om du ikke har tenkt å besøke klosteret eller grotten, er det en fin tur langs SP45a. Lenger fremmer møter veien SP193, som fører til fossen Cascata di Trevi.
Før romerne kom til makten, var Cerveteri en blomstrende etruskisk handelsby ved kysten av Det tyrrenske hav. Den velstående overklassen hadde råd til store gravkamre, og disse kan fortsatt ses like nord for den moderne byen. Denne fascinerende Necropoli della Banditaccia er en av de største etruskiske gravbyene, sammen med den i Tarquinia, godt femti kilometer nordvest for Cerveteri. Begge står på UNESCOs verdensarvliste. Noen av de enorme runde tumuliene (gravhaugene) er rikt utsmykket. Den såkalte relieffgraven inneholder for eksempel mange detaljer fra en etruskisk husholdning, avbildet i stein.
Det arkeologiske museet i Cerveteri er ikke så stort, men svært interessant etter et besøk i nekropolen. Her kan du se gjenstandene som arkeologene har funnet i gravkamrene. Du får også lære mer om ritualene og tradisjonene i etruskernes liv. Museet i Tarquinia har en større samling av urner, keramikk, freskomalerier, skulpturer og andre etruskiske kunstverk.
Du har sikkert sett bilder av den ikoniske gangbroen til Cività di Bagnoregio (som ovenfor), som ligger høyt oppe på en eroderende klippe. Lillebyen har rykte på seg for å være en «døende by», men det stemmer egentlig ikke lenger, siden Cività nå er et fast innslag på turistkartet. For å bevare denne posisjonen er det iverksatt tiltak for å motvirke erosjonen av tufsteinen og forhindre at klippen raser helt sammen. Tidligere var det en smal forbindelse mellom Cività og den større og travlere byen Bagnoregio. Den stien er nå helt borte, noe som gjør at Cività nå ligger ensomt og vaklende på toppen av en smal klippe. I geologimuseet kan du finne ut hvorfor dette skjedde og se bilder av den tidligere smale stien mellom de to stedene.
Det finnes flere steder å parkere leiebilen din, men jo nærmere gangbroen du kommer, desto vanskeligere er det å finne en ledig parkeringsplass. Du har størst sjanse på parkeringsplassen Battaglini i Bagnoregio. Der ser du skilt som viser deg gangveien til Cività.
Poggio Cantino er en fjellandsby i Sabina-regionen, omtrent sytti kilometer fra Roma. Det er et fantastisk område for flotte bilturer med leiebilen og fotturer til severdigheter, som for eksempelPozze del Diavolo (Djevelens dammer). For å komme dit kjører du fra Poggio Cantino mot øst og parkerer bilen like etter den lille steinbroen over bekken Galantina. Der starter en sti mot Grotta di San Michele, men hvis du går tretti meter videre, finner du på høyre side av veien en sti som går ned mot bekken. Se etter et passende sted å krysse denne grunne bekken. På den andre siden går det en lett sti langs vannet, og etter godt over to hundre meter kommer du til små fosser som har dannet krystallklare dammer. Et herlig, avsidesliggende og fredfullt sted! Ta på deg sko med godt grep til denne turen, og en stokk er heller ikke noen overflødig luksus.
Nord for Poggio Cantino ligger den dype krateren Dolina del Revotano, et synkehull som oppstod da en hule raste sammen. Den har en diameter på omtrent 250 meter og er 130 meter dyp. Også her trenger du gode sko for å nå bunnen via en svært bratt sti. På grunn av det fuktige miljøet er enkelte partier dessuten ganske glatte. På de vanskeligste stedene er det tau du kan holde deg fast i, men nedstigningen er likevel en stor utfordring. Når du først er nede på bunnen, glemmer du all anstrengelsen takket være den unike vegetasjonen. Du befinner deg i et fortryllende landskap: trær fullstendig dekket av mose, stablet megalitter, bregner og en uvirkelig stillhet.
I nærheten av den hyggelige lille byen Bomarzo ligger den særegne skulpturparken Sacro Bosco, også kjent som Parco dei Mostri (Monsterparken). Den ble anlagt på 1500-tallet, men falt i glemmeboken gjennom århundrene, helt til Salvador Dalí besøkte den. Der fant han inspirasjonen til maleriet «Den hellige Antonius’ fristelse».
Hagen er fylt med fantastiske og groteske skulpturer av mytiske vesener, kjemper og monstre, en kvinnefigur som står på en skilpadde, et truende, skjevt hus og enda flere merkelige skulpturer. Hver skulptur legemliggjør elementer fra myter og sagn og fremstiller ofte komplekse ideer om kjærlighet, død og menneskets natur. Spesielt fascinerende er monsteret Orcus med sin gapende munn, hvor ordene «ogni pensiero vola» (hver tanke flyr) står skrevet. Du kan gå inn i munnen og sette deg ved bordet, «tungen». Selv om du hvisker der inne, kan man høre deg tydelig utenfor. Med andre ord: tankene dine flyr av gårde. Alle disse overraskende objektene til sammen sørger for et svært underholdende besøk i den «hellige skogen». Bomarzo ligger halvannen times kjøretur fra Roma, i hvert fall hvis du kjører via motorveien A1. Velg regionalveien SR2 for en rolig reise gjennom byer og landsbyer.
Bare en times kjøretur fra Roma finner du en skjult perle. Å vandre gjennom en dyp kløft kan ofte være ganske slitsomt, men i tilfellet med Forre de Corchiano dreier det seg om en relativt flat sti som også er lett tilgjengelig. Parker leiebilen ved den lille kirken på Via Sant’Egidio i Corchiano. Hvis det ikke er ledig plass, kan du parkere bilen langs hovedveien. Til venstre for kirken går en sti nedover, og der befinner du deg straks i et gangsystem som består av smale kløfter med høye fjellvegger. Mellom gangene går det enda smalere tunneler, og lenger frem finner du dype grotter og viker som ble hugget ut av etruskerne. Ved enden går du over en gammel romersk bro til en åpen plass med et fossefall.
Den sjarmerende lille byen Bracciano ligger 40 kilometer med bil fra Roma ved innsjøen med samme navn, omgitt av skogkledde åser. Siden den ligger så nær den italienske hovedstaden, er den et populært helgemål for romerne. Hvis du ikke liker folkemengder, bør du helst unngå Lago di Bracciano i helgene eller i skoleferiene. Likevel er det påfallende stille her når det gjelder omgivelsesstøy, takket være forbudet mot motorbåter. Dette har også bidratt til at vannet i denne dype kraterinnsjøen er svært rent. En del av strendene tilhører campingplasser eller hoteller og er ikke fritt tilgjengelige. Stranden ved landsbyen Anguillara Sabazia er derimot fritt tilgjengelig.
I tillegg til å være en fin innsjø å svømme, padle kano eller kajakk i, har Bracciano et imponerende slott som rager høyt over byen. Dette Castello Orsini-Odescalchi i renessansestil er nå et museum med rikt innredede rom og vakre veggmalerier. Kjøkkenet er fortsatt i sin opprinnelige tilstand, og man kan lett forestille seg hvordan kjøkkenpikene her var i full sving med grytene. En del av slottet leies ut til bryllup og fester, men det koster en formue.
Rett ved siden av Bracciano-sjøen ligger den mye mindre (og roligere) Lago di Martignano. Bortsett fra noen få spisesteder er det ingen bebyggelse rundt denne innsjøen. Du må betale for å få tilgang til gressbreddene.
Marmore-fossene er blant de høyeste i Europa og er også spesielle av en annen grunn: de er skapt av menneskelig inngrep. I det tredje århundret f.Kr. forårsaket elven Sabina jevnlige flom. Derfor ble elven ledet via en kanal over til elven Nera, som ligger 165 meter lavere. Litt lenger oppstrøms ligger det i dag et oppdemmet vann, noe som gjør at fossen ikke har full vannføring hele dagen. To eller tre ganger om dagen åpnes slusene, og da kan du nyte den enorme vannmengden som med tordnende brøl styrter ned i tre imponerende kaskader. Det finnes flotte utsiktspunkter i nærheten av fossen, som det romantiske «Balcone degli Innamorati» (De elskendes balkong), som kun er tilgjengelig via en tunnel, og den spektakulære utsikten ved Specola. På nettsiden til Cascata delle Marmore kan du se når slusene åpnes.
Nedstrøms for fossene kan du drive med ulike idretter. Når slusene åpnes, er det herlig å drive med rafting, og når elven er roligere, kan du padle kajakk eller gå på elvevandring.
Giardino di Ninfa (Nymfehagen) ligger godt over seksti kilometer sørøst for Roma, like ved Cisterna di Latina. Navnet stammer fra et såkalt nymphaeum fra antikken, et tempel viet til nymfer på en øy i den lille innsjøen. Man trodde nemlig at nymfer bodde ved kilder og elver i tette skoger. Hagen er anlagt rundt ruinene av en middelalderbosetning og blir ofte kalt verdens mest romantiske hage.
Landskapshagen inneholder ulike eiketrær, sypresser og popler, gresskledde enger, et bredt utvalg av eksotiske planter fra ulike deler av verden, tallrike vannløp og et stort mangfold av klatreroser og bregner som vokser oppover ruinens steinmurer. Hagen er åpen for publikum mellom mars og november.
Nymfehagen grenser til et annet vakkert område der den opprinnelige naturen er gjenopprettet, nemlig Parco Naturale di Pantanello.
Fra Roma er det godt over hundre kilometer å kjøre til Terracina, hvor du kan kombinere en dukkert i havet med en dukkert i historien. Turen gjennom Pontine-sletten er ikke spesielt spennende, men når du først er i Terracina, glemmer du det fort.
Allerede før romerne erobret dette området, sto det et tempel til ære for den hellige Anxur i Terracina. Romerne utvidet dette tempelet ytterligere og viet det til Jupiter. De imponerende restene av dette tempelkomplekset ligger spredt over tre terrasser, høyt over den nåværende byen. I selve byen kan man se det romerske forumet og en del av den berømte Via Appia. Det er spesielt at mange rester fra romertiden var skjult av middelalderske bygninger og først kom til syne igjen etter et bombeangrep under andre verdenskrig.
Terracina har en bystrand, men det finnes vakrere strender i området. Du trenger imidlertid en leiebil for å komme deg dit. Mot øst kommer du forbi kilometerlange strender i retning Sperlonga og Gaeta. Mot vest ligger badebyen Sabaudia ved en lagune bak en langstrakt strand.
Abruzzo-regionen blir ofte oversett, men er et herlig reisemål, spesielt hvis du har leid bil. Regionen er kjent for de lange strendene langs Adriaterhavskysten, men her finner du også rustikke landområder, gamle fjellbyer der ingenting ser ut til å ha forandret seg på flere hundre år, og ikke mindre enn fire nasjonalparker. Kjøreturen fra Roma til L’Aquila, hovedstaden i Abruzzo, tar knapt to timer.
L’Aquila er inngangsporten til Parco Nazionale del Gran Sasso, som blant annet omfatter den høyeste fjelltoppen i Apenninene, Corno Grande (2912 m). Du kan bestige denne, men det er en ganske krevende tur. I tillegg til å bestige de ulike toppene kan du her ri, sykle terrengsykkel, padle kano og drive med fugletitting. Om vinteren kan du stå på ski og gå på langrenn.
Santo Stefano di Sessanio er en nydelig middelalderby. Den ble alvorlig skadet i et jordskjelv i 2009, men nå er nesten alle husene restaurert. Selv den sammenraste Torre Medicea i sentrum av landsbyen er gjenoppbygget. Fra Santo Stefano kjører du enkelt med leiebilen din langs SP7 til Calascio, men den smale veien til ruinene av slottet med samme navn byr på skikkelig mange hårnålssvinger. Du blir belønnet med en flott utsikt.
Fra Calascio er det femti kilometer å kjøre til Sulmona, som er kjent for sin confetti, sukkerbelagte mandler. Øst for denne lille byen ligger Parco Nazionale della Maiella. Du kjører gjennom lavere fjell dekket av tette skoger, mens de høye toppene rager nakne opp over dem. På nordsiden ligger den vakre Valle dell’Orfento, hvor du kan gå langs en vilt strømmende liten elv. Lenger mot sør ligger den lille byen Pescocostanzo mellom bølgende åser som minner litt om alpeenger. Via SS17 kan du kjøre tilbake til Sulmona. Kjør forsiktig her, for det kan være dyr som krysser veien! Om vinteren er dette også en vakker rute.
Har du lyst på enda en fantastisk tur med leiebilen? Da kan du kjøre fra Sulmona via SR479 mot sørvest. Først kommer du gjennom Gole del Sagittario, et område med kalksteinskløfter, fossefall og skoger. På tide å strekke på beina, for her er det merket ut flere temaruter, blant annet «sentiero del fiume» (elvestien) og «sentiero geologico» (geologisk sti). Litt lenger frem kommer du forbi Lago di Scanno. Nok en gang er det på tide å la leiebilen stå, denne gangen for å ta en forfriskende dukkert. Landsbyen Scanno er en utpreget pittoresk liten by med bratte smug og en klynge av leirgrå steinhus langs en fjellskråning. Det er ikke uten grunn at den regnes som en av borghi più belli d’Italia.
Sør for Scanno klatrer du opp til fjellpasset Passo Godi. Om vinteren er dette et perfekt reisemål for en dag med moro i snøen. Spesielt hvis du reiser med små barn, for her kan du ikke bare stå på ski, men også dra på turer med sledehunder!
På veien tilbake til Roma må du ikke gå glipp av Parco Nazionale D’Abruzzo Lazio e Molise. Som navnet tilsier, ligger dette verneområdet på grensen mellom tre regioner. Her kan du oppleve den storslåtte naturen på alle årstider, og det er lett å tilbringe flere dager her. Du kan nyte utrolige landskap, vakre innsjøer og klart kildevann, mens du er omgitt av hjort, ørner, rever samt middelalderske landsbyer og slott. Det finnes et stort utvalg av tur- og sykkelstier, og om vinteren kan du stå på ski, snowboard eller gå på snøskuturer.
Vi håper vi har inspirert deg til å ta flotte turer gjennom Lazio og Abruzzo. Disse to italienske regionene er mindre besøkte enn for eksempel Toscana, men har mye å by på. Hvis du allerede har vært i Roma, kan du leie en bil på en av flyplassene i den italienske hovedstaden (Fiumicino eller Ciampino) og umiddelbart dra ut for å oppdage det (mer) ukjente Italia! Hvis du først vil se Roma, kan du leie en bil i byen; de fleste utleiefirmaene finner du i nærheten av togstasjonene Termini og Tiburtina.
Hvilken forsikring skal jeg velge, og hva er dette med depositum? Les artiklene våre med nyttig informasjon og tips for å sørge for at du velger riktig leiebil.